Barnevernet ansetter venner som fosterforeldre
Tar barn og ansetter slekt og venner som fosterforeldre
I lang tid har mange lurt på hvorfor politikere og barnevernet er så ivrige etter å fjerne barn fra foreldre, litt etter litt har det kommet for en dag at mange av fosterforeldrene som fikk barna var banevernernes slekt, venner, partikollega og andre innen systemet.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy i Time kommuneI denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid.
Med det er vel katta ute av sekken og Barne- og familiedepartementet, Bufdir, Bufetat og barnevernet fremstår som løgnere ved å lage lovetekster og retningslinjer som forespeiler folket at man alltid søker etter fosterhjem i barnets storfamilie først og deretter er habile ved valg av fosterhjem. Bak ryggen på folk har barnevernet ansatte sin egen slekt, kollega og venner som fosterforeldre til barn som de har tatt fra familiene.
Sloss for bedre lønn til “fosterforeldrene”
Mange fosterforeldre tildeles årlig millionlønn og noen tar flere barn og belønnes enda høyere. Institusjonene nedlegges, samtidig med at private småinstitusjoner opprettes i hjemmene til barnevernets venneflokk.
Pengekravene fra barnevernet mot staten har blitt så store og konfliktfylte at det er opprettet eget tvisteorgan som skal håndtere sakene. Kanskje ikke rart, nå som vi vet at barnevernet sloss for mer penger i lommene på sine venner: fosterforeldrene. Et av triksene er å påstå at barnet har “særlige behov” eller er “hemmet” som følge av omsorgssvikt, da kastets en større del av det økonomiske ansvaret fra kommunen og over på staten – pluss at barnevernet og fosterforeldrene får enda større utbetalinger.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy i Time kommune gikk 21. april 2010 hardt ut for å få flere penger til blant annet fosterforeldre (sitat med vår utheving):
Det statlige barnevernet har ikke lov til å sette kostnadstak på barnevernstiltak, mener Time kommune, som sender to saker til tvistenemnda.
– Vi protesterer mot at Bufetat opererer med kostnadstak for barnevernstiltak. Det skaper et kjempeproblem for kommunen, som blir sittende med svarteper. Vi har barn som koster oss flere millioner kroner i året på grunn av dette, sier barnevernsleder Else Karin Bukkøy i Time til Kommunal Rapport.
Bukkøy synes diskusjonene med Bufetat om de dyreste barnevernsbarna er blitt vanskeligere og vanskeligere de siste årene.
– Dette dreier seg om barn som er blitt alvorlig skadet av fysisk og psykisk vold og mishandling. Noen har fått funksjonsnedsettelser av en vanvittig mangel på stimulering. Andre har på grunn av omfattende omsorgssvikt fått store psykososiale problemer og en atferd som gjør at jevnaldrende ikke vil være sammen med dem, forteller hun.
Lov om sosiale tjenester gir kommunen ansvaret for tjenester knyttet til funksjonshemninger. Men dette gjelder ikke når funksjonshemningen har sin dominerende årsak i omsorgssvikt, ifølge et rundskriv fra Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD) om ansvars- og utgiftsfordelingen mellom statlig og kommunalt barnevernet.
– Det blir det evige spørsmålet om høna eller egget. Hva kom først, omsorgssvikten eller funksjonshemningen? I våre saker mener vi klart at det var omsorgssvikten, sier Bukkøy
Den ene saken Time sender til nemnda, gjelder en ressurskrevende ungdom på institusjon. Den andre gjelder et lite barn med omfattende funksjonsnedsettelser som er plassert i et fosterhjem i en annen kommune.
For institusjonsopphold har Bufetat satt et kostnadstak på 5.500 kroner per døgn, altså 165.000 kroner måneden. For fosterhjem er taket 24.540 kroner måneden. Det tilsvarer fire ganger KS’ veiledende satser. Når dette ikke er nok, må kommunen dekke resten, selv om årsaken til ekstraordinære utgifter er omsorgssvikt og mishandling. En slik praksis har Bufetat ikke lov til å føre, mener Bukkøy, og viser til rundskrivet.
I fosterhjemssaken mener Time at fosterhjemmet bør få ekstraordinær godtgjøring, fordi barnet er svært ressurskrevende.
– KS’ veiledende satser er latterlig lave. Vi må mangedoble dem bare for å kjøpe folk ut av annet arbeid. Dette dreier seg om fantastiske folk som åpner sine hjem og gjør en kjempeinnsats for samfunnet. Alternativet vil være en barnebolig, der barnet må forholde seg til nye ansatte hele tiden. Det er mye dårligere for barnet og mye dyrere for samfunnet, sier Bukkøy.
Fosterforeldrene/barnevernet er altså ikke fornøyde med knapt tusen kroner døgnet for å ta ha et “fosterbarn” hjemme hos seg (300.000 kr pr år).
Tusen nye fosterhjem i året
Familier i Norge har flere grunner til å frykte at systemet også tar deres barn. Bufdir avslører at de planlegger at barnevernet tar over tusen nye barn hvert eneste år fremover, derfor bygger de nå opp et nettverk av villige “fosterforeldre”.
Direktør Mari Trommald i Bufdir/BufetatDirektør Mari Trommald (49) i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), skrev 5. desember 2011:
- Det er omtrent 9.200 barn i fosterhjem i Norge i dag, og hvert eneste år trengs det familier til tusen nye barn.
Bukken og havresekken
Det må da være et grovt brudd på kravene til habilitet i Forvaltningsloven når barnevernansatte selv er på alle sider av “gavebordet”:
Vedtar å fjerne barn (uansett grunn).
Plasserer barnet i fosterhjem i barnevernansattes nettverk.
Angriper foreldrene og forsvarer vedtaket i fylkesnemnda og domstolene.
Utbetaler og kjemper for enda høyere lønninger til sine venner: fosterforeldrene.
Her fra Forvaltningslovens § 6:
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.
I tillegg har politikerne og barnevernsystemet gått vekk fra det fundamentale rettsikkerhetsprinsipp om at man er uskyldig til det motsatte er funnet bevist av en domstol, først ved innføringen av statens fylkesnemnder (som ikke følger lover og reglene for domstoler og heller ikke kvalifiserer til domstolkravene) og dernest ved at samtlige familier i Norge må akseptere at barnevernet fjerner barn fra sine familier bare på grunnlag av ubegrunnede påstander eller mistanke.
Bitene ser ut for å faller på plass og man kan forstå hvorfor barnevernet tar barn før det foreligger rettskraftig dom (gjerne babyer), hopper bukk over barnets storfamilie og plasserer barna i fosterhjem hvor barnevernets mål ikke er å få barna hjem til egen familie igjen.
